Høringssvar: Individ og integritet

BARNEOMBUDET

Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO

Deres ref:	Vår ref:	Saksbeh:	Arkivkode:	Dato:
	09/00406-2	Kari Stenquist	008;O;BO	4.8.2009

 

Høringssvar: NOU 2009:1 Integritet og individ (Rappport fra Personvernkommisjonen)

 

1. Innledning

Barneombudet har i denne høringen trukket frem en del utfordringer som omhandler barn og personvern. Ombudet ser det som spesielt viktig at undervisningssektoren må legge til rette for en god opplæring av personvern i skolen. Det er også viktig at myndighetene går inn og sikrer barn et godt rettslig vern om sitt privatliv. Et organ for nettytringer er et viktig stikkord i denne sammenheng. Slettehjelp vil i tillegg være et viktig hjelpemiddel for publikum. I tillegg er Barneombudet opptatt av at barn og unge ikke skal kameraovervåkes i skoletiden. Ombudet mener at skoler må ha en ansatt med spesialkompetanse på personvern, men i utgangspunktet bør alle ansatte som jobber med barn ha innsyn i fagfeltet. Det er også viktig at myndighetene må se nærmere på forsikringsselskapenes rutiner ved innhenting av ulike helseopplysninger for barn og unge.

Barneombudet viser til høringsbrev om NOU 2009:1 "Individ og integritet" som beskriver personvern i det digitale samfunnet. Utvalget har sett på den stadig økende registreringen og bruken av personopplysninger innenfor både offentlig og privat sektor, nasjonalt og inter-nasjonalt. Utvalget har et hovedfokus på personvern i arbeidsliv, helse og samferdsel.
I tillegg har de et særskilt fokus på personvern for barn og unge. Dette er i samsvar med Barnekonvensjonen artikkel 16 hvor det står at "Intet barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i hans eller hennes privatliv, familie, hjem eller korrespondanse og heller ikke for ulovlig angrep mot hans eller hennes ære eller omdømme. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep".

Barneombudet skal i henhold til lov og instruks arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter.

Bakgrunn
Barneombudet har over flere år mottatt en rekke henvendelser fra både voksne og barn med spørsmål som omhandler barns rett til personvern. Tidligere henvendelser handlet i stor grad om vern av barns personopplysninger og flyt av personopplysninger innenfor skole, barne-vern, helsesektor osv. Gjennom årene har Ombudet også mottatt en del henvendelser som omhandler personvern når barn eksponeres i aviser eller på TV.

Henvendelsene til kontoret har endret seg de senere årene. Temaene handler nå i større grad om brudd på personvernet når barn og unge utsettes for ulike varianter av mobbing, trakassering og krenkelser på Internett eller via mobiltelefoner. Flere er også bekymret for barnets personvern når en eller begge foreldre legger ut sakkyndighetsrapporter på nettet i forbindelse med barnevernssaker eller lignende. Andre har spørsmål som omhandler misbruk av bilder og informasjon som ligger på private nettsider eller nettsider tilknyttet skole, barnehager, idrettsklubber osv. Overvåkningskamera på skoler og i det offentlige rom hvor barn og unge ferdes, har også vært et tema.

Kommisjonens arbeid
Barneombudet vil rose utvalget for en godt strukturert og gjennomarbeidet utredning som har en språkdrakt som er klar og tydelig. Temaet har også fått god medieomtale, noe som er svært viktig i en sak som i utgangspunktet er relevant for hele befolkningen. Medieomtalen er viktig nettopp fordi den er med på å påvirke publikums holdninger til hva som er akseptabelt i forhold til eksponeringer av personvernsmessig karakter.

Personvern og ytringsfrihet
I diskusjonen omkring personvern kan det, som personvernkommisjonen viser til, oppstå en diskusjon omkring to sentrale menneskerettigheter, personvern og ytringsfrihet. I tilfeller hvor også barn og unge er involvert, hender det at ytringsfriheten er i konflikt med person-vernet. Andre ganger oppstår det utfordringer der hvor ytringsfriheten er en forutsetning for personvernet. Dette er elementer som er viktig å diskutere nettopp fordi dette også handler om to sentrale artikler i Barnekonvensjonen, artikkel 13 (om ytring og opplysnings-frihet) og artikkel 16 (om privatliv, ære og omdømme). Man snakker her om barns rett til beskyttelse. På samme tid har barna eller deres foresatte rett til å ytre seg på sine egne eller barnas vegne. Eksempler i denne sammenheng kan være at en gruppe elever oppretter en nettside hvor de mer eller mindre konstruktivt kritiserer skolens leder for dårlig arbeid. På den ene siden kan det forsvares ut fra elevers rett til å si sin mening. På den andre siden kan kritikken ansees for å være krenkende for skoleleder.

2. Personvern for barn og unge

Barneombudet velger å gi personvernkommisjonen en samlet kommentar på de særskilte områdene kommisjonen har sett på og som omhandler barn og unge. Det betyr at de påfølgende kommentarene primært vil ta for seg temaområder fra kapittel 13, 14 og 16.

Barn - personvern og ytringsfrihet

I kapittel 4 gir kommisjonen oss en omfattende og interessant innføring i sentrale begreper i selve høringen. Barneombudet mener at deler av dette stoffet burde gjøres mer tilgjengelig i en kortere versjon som er rettet mot barne- og ungdomstrinnet. Slik informasjon og kunnskap vil gjøre målgruppen mer bevisst på hva som er lovlig/ulovlig å legge ut av informasjon på nettet om seg selv eller andre. I tillegg er det viktig at barn og unge bevisstgjøres i forhold til registrering av personopplysninger ved kjøp av varer og tjenester på nettet, eller når de gir fra seg informasjon på andre måter. Barneombudet mener at det er naturlig at informasjon om personvern så tidlig som mulig kommer inn i skoleundervisningen. Dette bør være en del av opplæringen i grunnskolen.

Publisering av personopplysning om egne barn
Det er i dag blitt langt vanligere at både voksne og barn velger å "by på seg selv" i det offentlige rom. Ombudet ser at Internett kan være en viktig arena for eksponering av sensitive opplysninger og detaljer om folks privatliv. Grensene for hva den enkelte velger å legge ut forskyves til stadighet og både barn, unge og voksne er villige til å dele sine og sine barns livshistorier, sykdomshistorier eller for eksempel en barnevernssak med andre.

Barneombudet mottar henvendelser fra blant annet publikum og offentlige innstanser som stiller spørsmål til hvorvidt omsorgspersoner har lov til å legge ut informasjon eller bilder av sine barn på nettet. Nyansene i henvendelsene er svært forskjellig. Flere av dem omhandler spørsmål om eksponering av informasjon og bilder som etter dagens tolkning av lovverk ligger innefor foreldremyndigheten. Andre henvendelser befinner seg i et grenseland. Barneombudet mener, på linje med kommisjonen, at det er et akutt behov for tiltak som kan beskytte barna og dermed eventuelt overprøve foreldrenes vurderinger når det gjelder å legge ut det som ansees som sensitive opplysninger om barn på nettet.

Organ for nettytringer
Barneombudet støtter Personvernkommisjonens forslag om at det opprettes et eget organ som kan bidra til å utvikle gode etiske retningslinjer for nettytringer. Hovedmålet for dette organet skal da være å løse ulike konflikter som ikke faller inn under andre organers myndighets-områder eller PFU sitt arbeidsfelt. Et slikt organ kan være spesielt viktig for barn og unge som opplever alvorlig krenkelser på nettet. Dagens lovverk om personvern legger opp til at foreldre kan samtykke for barn til offentliggjøring av personidentifiserbar informasjon. Dette begrunnes med at det forventes at foreldre tar gode valg for sine barn. Dagens lovgivning tar imidlertid ikke høyde for at barn kan ha behov for vern mot foreldres eksponering av barna. Dette gjelder særlig informasjon og bilder som legges ut på Internett. Det er særlig bekymringsfullt at foreldre legger ut sensitiv informasjon i barnefordelings- og barneverns-saker på nett uten at informasjonen er tilstrekkelig anonymisert. Ombudet har bl.a. sett flere eksempler på at videoer av barn legges ut på You Tube som en del av foreldrenes kamp mot barnvernet etter en omsorgsovertakelse.

Barneombudet ber i tillegg i sin rapport til FNs barnerettskomité om at partene bør ta nødvendige skritt for å sikre barn et godt rettslig vern om sitt privatliv. Barneombudet mener at det viktig å poengtere at en slik utnevnt institusjon/nemnd må kunne gå lenger enn å opptre som en slettehjelp. En slik nemnd/institusjon bør ha barnefaglig kompetanse og ha mulighet til opptre på et selvstendig grunnlag eller agere på oppfordring fra for eksempel pårørende og/ eller andre som er tilknyttet barnet.

Det er viktig å understreke at en slik hjelp ikke nødvendigvis skal bistå foreldre, men først og fremst opptre beskyttende for barnet. Det skyldes at det ofte er foreldre/foresatte som har valgt å publisere sensitiv informasjon om barnet.

En annen mulighet for å beskytte barn mot publisering av sensitiv informasjon er at barnevernet kan gripe inn dersom en ser at foreldrene utleverer sensitive opplysninger om barna som kan være til skade for barnas psykiske forhold. I de fleste tilfeller kan det se ut til at Fylkesnemnda/ barnevernet først og fremst griper inn i privatsfæren der hvor helse-tilstanden til barnet har nådd et behov for fysisk helsehjelp og i mindre grad der det omhandler psykiske konsekvenser. Et forhold som det må tas hensyn til i denne sammenheng er at barnevernet kan være part i disse sakene. Det at barnevernet da skal kunne gripe inn kan være en utfordring i forhold til hvorvidt man er objektiv eller ikke i sin tilnærming til saken.

Det finnes spesifikke nettsider hvor frustrerte foreldre legger ut informasjon og bilder om barnevernsansatte og sakkyndige i forbindelse med barnevernssaker. Barneombudet er bekymret for at kvaliteten på det sakkyndige arbeidet vil kunne lide under at sakkyndige må ta hensyn til at rapporten kan bli lagt ut på nett.

Barneombudet støtter kommisjonens uttalelse om at barn og unge som opplever å bli krenket eller vurderes som krenker må bli møtt med en rask og effektiv saksbehandling, nettopp for å begrense skadeomfanget av handlingene. Det er også viktig at barn og unge bevisstgjøres i forhold til at visse handlinger på nettet kan være straffbare og hvilke konsekvenser det kan ha for fremtiden deres.

Krav om samtykke ved publisering av bilder på nett
Tolkningen av hva som er akseptabelt/ ikke akseptabelt å publisere av bilder og informasjon om barna har mange sider. Det som er akseptabelt og greit for noen, kan oppleves som unødvendig og nærmest krenkende for andre. Et spørsmål er når det skal kreves samtykke av barnet for at foreldre skal kunne publisere bilder/informasjon om barnet på nettet. I tillegg kan det stilles spørsmål ved om, og når, det skal kreves samtykke av den andre forelderen ved publisering av bilder/informasjon av felles barn, f. eks der foreldrene er skilt.

For yngre barn vil altså beslutningsmyndigheten for publisering av bilder ligge hos foreldrene. I en rekke tilfeller kan det være problematisk. Barneombudet anbefaler, så langt det lar seg gjøre, at barnet får uttale seg. Alle barn har rett til å bli hørt. Dersom et barn ikke ønsker at bilder publiseres på nettet, så skal det etter Barneombudets oppfatning være svært gode grunner til å gå imot barnets ønsker.

Barneombudet har mottatt henvendelser med spørsmål om en forelder kan legge ut bilder av felles barn på nettet uten samtykke fra den andre. Spørsmålet om å publisere bilder av egne barn er relevant blant annet i forhold til åndsverkloven § 45c ("Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede)." Som utgangspunkt er det foreldre, som verge for barna, som kan samtykke til at bilder publiseres. Etter hvert som barna blir eldre, kan de samtykke på egen hånd. Dette følger av barneloven § 33, hvor det står at barn skal få større selvråderett ettersom barnet blir eldre. Når det gjelder publisering av vanlige bilder på nettet, er det naturlig at eldre barn har kompetanse til selv å bestemme. Det vil si at de både skal vite at foreldre publiserer bilder av dem på nettet og at de må samtykke til at det skjer. Hvor grensen går for at et barn skal samtykke er avhengig av barnets alder og modenhet og hva det er snakk om å publisere.

Barneombudet støtter kommisjonen i dens ønske om at dette er problemstillinger som det kreves en grundigere utredning av.

Medieansvarslov
Barneombudet støtter personvernkommisjonen i dens forslag om en medieansvarslov som bør ha til hensikt å få uønsket informasjon eller bilder fjernet fra nettet. Ved bruk av en slik lov kan publikum få hjelp og støtte til å få fjernet informasjon som oppleves som mobbing, trakassering eller som personlig krenkende. Flere barn og unge har fått lagt ut bilder og informasjon om seg selv på nettsider som i utgangspunktet ikke har noen ansvarlig redaktør eller hvor avsender er ukjent. Kommisjonen tar til orde for det de kaller prinsipalt ansvars-subjekt som skal ha ansvaret for at ulovlige ytringer eventuelt fjernes. Dersom en skal kunne ta i bruk en såkalt medieansvarslov, så er det viktig at mediene på en tydelig måte oppgir ansvarlig redaktør. Barneombudet støtter kommisjonen i sitt forslag om at det bør være en plikt til å registrere seg i et eget register.

Spesielt om fotografering og retten til eget bilde
Barneombudet mener det er viktig at Personvernkommisjonen presiserer ulike forhold omkring fotografering og retten til egne bilder. Som kommisjonen fremhever, er man i følge norsk lovgivning godt beskyttet når det gjelder rett til egne bilder, jf åndsverkloven. Det er et poeng at revisjonen av åndsverksloven bør vurdere bestemmelsen om retten til eget bilde og nærmere presisering av hvordan avveiningen gjennom vern av egne bilder skal være i forhold til øvrige lovbestemmelser og EMK-artikkel 9 - 10. Barneombudet er også opptatt av at barn og unge skal kjenne til de rettigheter og plikter de selv har i følge denne loven. Barn og unge må på et tidlig tidspunkt, og på en enkel og informativ måte, bli kjent med hva de kan og ikke kan publisere av bilder.

Denne type informasjon må også bli kjent i ulike lag og foreninger som har egne nettsider hvor det publisere bilder av blant annet barn. Barneombudet mener at lag og foreninger i henhold til medieansvarsloven bør forplikte seg til ha en ansvarlige redaktører som må være kjent med de forholdene som ligger til grunn ved publisering av bilder på nettet.

Personvernfremmende teknologi
I kapittel 10 gir kommisjonen en beskrivelse av bruken av personvernfremmende teknologi. Av og til skjer det at sensitiv informasjon om enkeltpersoner legges ut på nettet uten at det skulle være der. Det hender at informasjonen ikke lar seg fjerne med et tastetrykk, fordi dokumentet blir finnbart med søk på relevant egennavn. Kommisjonen viser til at det er mulig å ta i bruk en søkermotorimmunisering. Dette er et verktøy som alle nettsteder kan ta i bruk for å forhindre at søkermotoren på nettet automatisk indekser og lagrer kopier av innholdet. Nemnda mener at alle organisasjoner og etater som håndterer sensitive person-opplysninger rent rutinemessig bør immunisere sine nettsteder, eller deler av disse, mot søkermotorer. Kommisjonen viser til at det i dag mangler kunnskap i forhold til kryptering. Barneombudet er enig med kommisjonen i at informasjon og opplæring i personvern-fremmende teknologi bør inn i alle etater som arbeider med det som kan ansees som sensitiv informasjon om befolkningen, særs om barn og unge.

Spesielt om slettehjelp
Personvernkommisjonen foreslår at det opprettes en tjeneste som kan bistå dem som får sitt personvern krenket på internett. Denne tjenesten skal ha som oppgave å identifisere og oppnå kontakt med den som er ansvarlig for publiseringen og bistå ved bruk av selvbetjente slettetjenester. Barneombudet har notert seg at Datatilsynet har fått midler til å hjelpe publikum med en slik tjeneste. Barneombudet forstår det slik at det imidlertid er begrenset hva Datatilsynet kan gjøre, fordi Datatilsynet per i dag kun håndhever personopplysnings-loven. Det betyr at de ikke kan gå inn på den enkelte side og si at noe er ulovlig og at det må fjernes.

Datatilsynet presiserer at de kun skal kunne gi råd til publikum. Eksempler for behov for å
få slettehjelp kan være der hvor enkeltpersoner har lagt ut en videosnutt eller usanne opp-lysninger om en medelev på en skole.

I enkelte tilfeller oppstår det spesielle situasjoner hvor seksualiserte bilder av barn og unge, som er reelle eller manipulert, har havnet på barnepornografiske nettsider. Når det først har skjedd, kan det være en stor utfordring å gå inn og få fjernet bildene, fordi det kan være straffbart å gå inn for å avdekke om bildene er på barnepornografiske nettsider. Barneom-budet mener det er viktig å påpeke at det da er Politiet/Kripos som må gå inn og finne fram til denne type bilder og i tillegg gjøre det de kan for å få dem fjernet fra nettsidene.

Markedsføring rettet mot barn og unge
Barneombudet støtter personvernkommisjonen i sin uttalelse om at man bør vurdere å lovfeste klare aldersgrenser for barns samtykkekompetanse i forbindelse med markedsføring mot barn, samt vurdere hvilke krav som skal stilles til hvordan barns alder skal kontrolleres nå det kreves personopplysninger for å registrere seg som bruker eller kunde.

Det er kjent at mange nettsider samler informasjon om brukerne til kommersielle formål. Barn og unge gir ofte fra seg personopplysninger via konkurranser, spill og nettsamfunn.
Når behandling av personopplysninger er en del av markedsføringsmetoden, gjelder både markedsføringsloven og personopplysningsloven. Ingen av disse lovene har spesielle regler for behandling av barn og unges personopplysninger. Barneombudet mener at myndighetene må samarbeide internasjonalt og se nærmere på disse problemstillingene som i svært mange tilfeller strekker seg ut over vår nasjonale lovgivning.

Personvern i skolen
Barneombudet støtter kommisjonens forslag om å ha en ansatt med spesiell kompetanse og kunnskap om personvern og personopplysningsvern i skolen. Barneombudet vil i tillegg understreke at alle som til dagelig jobber med, eller i forhold til barn og unge, bør ha god kompetanse på personvern. Barneombudet forslår at det legges til rette for obligatoriske kurs på fagfeltet. Det er spesielt viktig at skolen i samarbeid med elevene utarbeider etiske retningslinjer ved bruk og eventuelt overvåkning av internett. Det er også viktig at skolen informerer elevene om hva slags rettigheter og plikter de har i forhold til sine medelever.

Når det gjelder overvåkning i skolegården, begrunner skoleeier det ofte som et tiltak for kriminalitetsbekjempelse. Barneombudet mener at overvåkning av skoleelever er problematisk. Som kommisjonen påpeker, så fortjener barn og unge tilsvarende respekt for sitt privatliv på sin «arbeidsplass» som voksne arbeidstakere. Det fremheves også at mot-forestillingene mot å overvåke barn og unge ikke bør være lavere enn for overvåkning av voksne - heller tvert imot. Barn og unge er enda mer sårbare og har mindre forutsetninger for å sette grenser i forhold til hva man bør finne seg i. Barneombudet mener at en aktiv og tilstedeværende innsats fra lærere og voksne bør være tilfredsstillende i selve skoletiden.

Helseopplysninger om barn
Barneombudet får flere henvendelser angående barn og forsikring. Ved inngåelse av forsikringsavtale for voksne, må man informere om sykdommer og andre hendelser for å få tegnet forsikring. I noen saker er det rutine at forsikringsselskapene henter ut kopi av forsikringssøkers journal hos fastlegen og andre steder. Hvis voksne ikke samtykker, får man ikke tegne forsikring. Når det gjelder barn og forsikring, vet man at foreldrene må svare på om barna har somatiske lidelser eller sykdommer.

Barneombudet har blitt informert om at også Psykologisk/Pedagogisk Tjeneste (PPT) i kommunene får forespørsler fra forsikringsselskaper vedrørende forsikring av barn. Det er da en forespørsel om barnets lidelse/diagnose. PPT mener dette er svært uheldig for barna. Barn befinner seg i en sårbar fase. De går til PPT både for diagnose, avklaring, oppfølging for å hindre skjevutvikling og støttesamtaler. Det er mange grunner til at barna får henvisning dit, og det behøver ikke være sykdomsrelatert eller ha innvirkning på barnet senere i livet. Barneombudet mener derfor at myndighetene må se nærmere på de praktiske forholdene rundt innsamling av personopplysninger om barn som ønsker forsikring. Det er viktig at foreldre tar imot hjelp fra PPT uten å frykte at forsikringsselskapene vil kreve avkortning hvis et forsikringstilfelle skulle inntre.

Oppfordring til samarbeid mellom fagmyndighetene
Personvernskomisjonen påpeker i NOUen at det er mange offentlige etater som jobber med problemstillinger og saker relatert til barn og unge. De trekker fram både skole og ut-danningssektoren, Datatilsynet, Forbrukerombudet og Barneombudet. Som kommisjonen sier, så kan det være vanskelig for publikum å vite hvor man skal henvende seg og hvem som er den rette innstans for konkrete saker når så mange aktører er involvert. Barneombudet er enig med kommisjonen om at det derfor er viktig å styrke samarbeidet mellom de ulike etatene og finne fram til en rollefordeling som kan gi en bedre og mer helhetlig beskyttelse av personvernet til barn og unge. Barneombudet vil gjerne være med i den videre diskusjonen om dette ansvarsfeltet.

En kan ikke ivareta borgeres personvern og personopplysningsvern utelukkende ved samfunnsmessig regulering. Hver enkelt må derfor være bevisst de ulike følgene av publisering av personinformasjon. Det blir mer og mer aktuelt, i og med at kommunikasjons-teknologien utvikler seg meget raskt. Barn og unge, helt ned til relativt lav alder, er i stand til å handle ansvarlig hvis de gis god og saklig informasjon av voksne. Barneombudet er derfor opptatt av at kunnskap om dette temaet skal være en del av den grunnleggende allmennkunnskapen.

Med vennlig hilsen
Reidar Hjermann
barneombud	Kari Stenquist
	rådgiver

Oppdatert: 27.08.2009 13:48